mandag 9. november 2009

Lunden med masse skau

I dag har Zumo og jeg vært på Lunden med Anette, Phoebee og Susie. Dvs, vi var vel mer enn bare på Lunden. Etter å ha gått en noe vassen vei opp dit, tatt en hvilepause, og skrevet litt i boka. Så fant nemlig stifinner Anette ut at vi måtte jo prøve stien bak låven der oppe. Jaja, tenkte jeg, det går nok fint det, for jeg så jo en liten sti jeg og. Men den stien hadde en lei tendens til å gjemme seg gitt, og Anette så imaginære stier både her og der!! Ble noe skeptisk der vi gikk ja. Men sånn uten å vite så var vi plutselig ved bjørnehiet. Må innrømme jeg hadde sett for meg noe større og mer fancy, enn et lite hulrom under en stein da... Lå en beskjed oppi et glass rett ved at hvis bjørnen kom, så skulle man bare hive seg ned på bakken og spille livløs!!!! Nå er det vel en stund siden det bodde noe større rovdyr der, så jeg stakk hele hodet inn i hiet jeg da! Måtte jo se åssen det så ut innvendig.
Vel, etter 4 minutt ved hiet, så var ikke det så spennende lengre, så vi trasket videre på stier som bare Anette kunne se!! Men det tok ikke så lang tid før ho måtte innrømme at det var vel ikke så mye sti å gå etter lengre. Antar vel at vi gikk feil en vei eller noe sånn da vi kom til ei vassen myr! Vel, vi så en liten fjelltopp, og tenkte at hvis vi bare kom dit, så ville vi se hvor vi var. Ehhh, det stemte ikke helt, for da så vi bare en ny topp...Så vi trasket videre gjennom kratt og sleipt underlag. Var på grensa til å brekke lårhalsen flere ganger . hehe. Men opp på neste topp kom vi, og der stod lykken oss bi, vi så nemlig husene på andre siden av Mørløsvannet. I vårt hodet var det jo da bare å gå rett ned, så skulle vi komme ned på veien rundt vannet. Men det stemte nok ikke helt, for etter å kjempet mot innpåslitne kvister og latterkuler, så kom vi ned på stien som går opp mot Lunden. Og det var ikke akkurat noen sti vi kom ned nei.... Og Anette klarte å få dotter i ørene på nedstignigen!! Syms liksom ikke det var sååå høydeforskjell men!
Turen var bare herlig den ,til tross for at vi følte oss litt lost en stund. Jeg dro jo til og med opp gps'en på mobilen, men den var ikke så mye til hjelp, for den påstod at vi var noen gode km unna enn der vi egentlig var, sikkert fokusert på senderen og ikke meg den møkkatlf!!

1 kommentar:

Anette, Phoebee og Susie sa...

Hehe..., jau då... tur ble det iallfall Monika! ;o) To fjellgeiter som oss vettu, vi må jo ha litt utfordringer..:op Godt vi kom oss ned uten å brekke noe iallfall..;) Men det var en flott tur, neste gang må vi gå fra Fotvardheia - jeg har nemlig fått litt ny informasjon nå ser du! ;)