KNOKKELBEINET: Lundesandenfjellet

Etter å ha snakket om det i en liten evighet, så ble vi nå enig om at det var på tide å finne veien opp til toppen av fjellet som vi ser fra Lundesandenstranda. Hadde vi ant at det var såpass langt, så hadde vi vel muligens tenkt oss om! Først bar det rett opp en steinete skråning og deretter litt skauete terreng, så vi tenkte at nå er vi vel nærme utsiktspunktet. Gosj, så feil kan ma ta. Neida, det bar ned i en dal først og så var det å klatre på svingete stier og steinete terreng. Ja, det var jo som vanlig bare slitsomt for oss 2beinte, de 4beinte hoppet og spratt som om de var innfødte fjellgeiter. Eneste vi 2beinte var opptatt av var å ha de foran oss, sånn just in case at ikke noen skulle brase rett i oss og vips så hadde vi rullet den en bratt skråning. Det hadde blitt så grisete - hehe..
Men etter mye opp og opp, så kom vi da endelig fram. Og for en nydelig utsikt!! I strålende solskinn så kunne vi se langt utover havet , ja nesten Danmark faktisk - ehh kanskje ikke helt sant da. Men det føltes litt sånn om ikke annet.